Syv endringer for et mer rettssikkert asylinstitutt

1. Forbedring av ankomstprosessen

  • Asylsøker skal ved ankomst ha skriftlig Informasjon om asylprosessen på sitt lands hovedspråk. Ikke lesekyndige får tolk.
  • Torturskader og andre traumer, som kan få betydning i saken, skal dokumenteres av lege ved ankomst.
  • Opplysninger gitt ved ankomst skal tillegges liten vekt. Asylsøker gis mulighet til å korrigere opplysninger innen en måned, og før asylintervjuet.

2. Styrket saksbehandling

  • Norge skal følge UNHCRs anbefalinger.
  • Asylintervjuet skal videofilmes.
  • Tolker skal som et minimum være statsautoriserte. Tolkingen etterprøves ved stikkprøver.
  • Forvaltningens vurdering av asylsøkers dokumentasjon skal kunne etterprøves.
  • Homofile og konvertitter skal ikke returneres til land der de risikerer dødsstraff for sin legning eller tro. Slike saker bør avgjøres i nemnd.

3. En mer rettssikker ankeprosess

  • Advokater som tildeles asylsaker, må ha kompetanse på utlendingsrett og få betalt for tilstrekkelig tid.
  • Terskelen for bruk av nemnd skal senkes, og vurderingen skal være etterprøvbar.
  • Anke på første avslag i UNE skal behandles av nytt sekretariat og ny nemndleder / nemnd.
  • Saksbehandlingskapasiteten for hurtigbehandling av omgjøringsbegjæringer må styrkes.
  • I tilfeller hvor Landinfos representanter utgjør en del av saksbehandlingsprosessen bør det gis anledning og tid til å kalle inn uavhengig kompetanse via advokat for å legge frem alternativ landinformasjon. Nemndsmedlemmer må som hovedregel få tilsendt aktuell landinformasjon minimum to uker i forkant av nemndsmøter.
  • Organiseringen av klagesaksbehandlingen bør utredes med tanke på bedre overordnede løsninger.

4. Styrking av barnas rettigheter

  • Tiden er inne for å innvilge amnesti for de vel 600 lengeværende barna. De har ikke mer barndom å forhandle med. Deretter må det barns rettigheter styrkes.
  • Asylsaker som involverer barn, skal i hovedsak behandles i nemnd
  • Det må utarbeides ny forskrift som slår fast at barnets beste i hovedsak skal gå foran innvandringsregulerende hensyn.
  • Avslag må vise hvilke hensyn som er lagt til grunn og hvordan dette hensynet er veiet opp mot barnets beste.
  • Høy barnefaglig kompetanse skal benyttes i saksbehandlingen.
  • Barn skal ikke fengsles eller interneres.
  • FNs barnekomité og FNs torturkomité anbefaler at alle andre utveier skal prøves først . Dersom barn fengsles eller interneres, skal prosessen dokumenteres grundig. Barnefaglig kompetanse skal være tilgjengelig. Dersom barnet ikke kan uttransporteres innen 24 timer, skal barnet, eventuelt barnet med sin familie, kunne bringes tilbake til mottak dersom de ønsker dette.
  • Omsorg for enslige mindreåreige asylsøkere (EMA) mellom 15-18 år underlegges Barneverntjenesten.
  • Retur til internflukt eller «omsorgsbaser» i hjemlandet skal unngås dersom FN fraråder dette.

5. Rett til helsetjenester og arbeid

  • Papirløse skal ha rett til vanlig forebyggende og behandlende helsehjelp i primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, lik Norges øvrige befolkning
  • Asylsøkere som har aktivt bidratt til å avklare sin identitet, skal ha arbeidstillatelse mens de venter på vedtak. Ved avslag beholdes arbeidstillatelsen fram til utreise.

 6. Strengere kontroll med internering og fengsling

  • Lege- og psykologtjenesten ved Trandum utlendingsinternat skal være underlagt det offentlige helsetilbud, og dermed også ha ordinært offentlig tilsyn
  • Bruk av isolat skal kun gjennomføres med godkjenning av lege eller psykolog. Hensynet til asylsøkerens helse skal veie tyngst.
  • Trandum Utlendingsinternat er et fengsel, og skal på sikt overføres til det ordinære fengselsvesenet.

 7. Oppfølging av situasjonen etter retur (monitorering)

  • Utlendingsmyndighetene må sørge for uavhengig monitorering ved tvangsretur til risikoland. Et nytt uavhengig organ bestående av kyndig landkompetanse og tett kontakt med aktuelle NGOer skal styre hvilke landområder dette skal omfatte.
Advertisements