Derfor gir vi oss ikke

Publisert på Nye Meninger 21.03.2012

Det er nærliggende å tenke at dette var et politisk fremstøt som var ment å stagge kravet om en presisering i form av lov eller forskrift for å sikre barns rettssikkerhet.

I fjor raste debatten om hvorvidt den nye stortingsmeldingen Barn på flukt var å betrakte som en rettskilde som Utlendingsnemnda måtte forholde seg til. Stor var derfor skuffelsen når det viste seg at den ikke fremstod som stort mer enn en politisk føring med velmenende ord. Daværende direktør i Utlendingsnemnda, Terje Sjeggestad, bekreftet dette i media da han uttalte følgende:

Men en Stortingsmelding er ikke høyt rettskildemessig rangert. Det er selvfølgelig alle klar over, sier Sjeggestad som legger til at:

– Politiske signaler skal, slik Stortinget har bestemt, ikke oppfattes som direktiver eller noe UNE er bundet av.

I kjølvannet av denne uttalelsen kom justisminister Grete Faremo på banen og erklærte at hun forventet at meldingen ville fungere som en rettskilde. Heller enn å karakterisere Sjeggestads uttalelser, så uttrykte hun tillit til at den nye UNE-direktøren, Ingunn Sofie Aursnes med sin barnefaglige kompetanse ville bidra til å oppnå hva regjeringen ønsket med denne meldingen.

Dette var et signal om at vi nå kunne forvente en kursendring fra Utlendingsnemnda i behandlingen av sakene som omhandler de lengeværende barna, og det er nærliggende å tenke at dette var et politisk fremstøt som var ment å stagge kravet om en presisering i form av lov eller forskrift for å sikre barns rettssikkerhet.

Ved utnevnelsen av den nye lederen i Utlendingsnemnda uttalte justisministeren:

– Etterarbeider i form av en stortingsmelding vil være en rettskilde som Utlendingsnemnda må forholde seg til (…) Barnets stemme skal bli hørt i sterkere grad og vi har vektlagt barnefaglig kompetanse i alle ledd i utlendingsforvaltningen. Jeg forventer at den nye UNE-direktøren som har juridisk og barnefaglig kompetanse vil konkretisere dette i sitt arbeid, sier statsråden.

I dagens Bergens Tidende, uttaler Aursnes i forbindelse med Nathan-saken som nylig vant frem i Oslo Tingrett:

– Lov og forskrift setter ikke klare grenser for når barns tilknytning skal utløse en slik tillatelse, verken ved et bestemt antall år i Norge eller barnets alder. Når vi vurderer om opphold skal gis på grunn av barns tilknytning, skal vi etter regelverket både legge vekt på de hensyn som taler for tillatelse og hensyn som taler mot. Slik er oppdraget og rettstilstanden også etter stortingsmeldingen «Barn på flukt» sist sommer og Høyesteretts behandling av to slike saker like før jul.

Vi forventer etter dette at Stortinget en gang for alle merker seg at UNE ber om klarere og mer skjematiske regler for når barns tilknytning skal utøse opphold. Samtidig forventer vi at det samme stortinget er innforstått med at nemnda ikke kan instrueres av politiske føringer.

Det er lovgivers oppgave å gi rettsprinsippet «hensynet til barnas beste» det innholdet de folkevalgte mener skal gjelde.

Stortinget og Regjeringen må derfor gi en presisering i form av lov eller forskrift, i samsvar med Barnekonvensjonens formål som er å beskytte barn. Andre hensyn må vike! Å vente på en evaluering av UNE sin praksis etter at meldingen Barn på flukt ble innført, er ikke verd mye nå som UNE har bekreftet at de ikke vektlegger meldingen særlig tungt.

Saker som omhandler lengeventende barn må skjermes i påvente av en forskrift som ivaretar deres rettssikkerhet. Deretter må de få behandlet sakene sine på nytt.

På vegne av medlemsgruppa i Foreningen av tolvte januar

Marit Grønseth

Reklamer