Kritikk fra FNs Barnekomité

 -Barnekonvensjonen gir først og fremst generelle og overordnede regler og ønsker. Den er ikke spesielt konkret. Mange drar innholdet i den ganske langt. Men Norge har ikke blitt kritisert av Barnekomiteen.

Uttalelsen kommer fra statssekretær Pål Lønseth i Justis- og Beredskapsdepartementet i denne ukas utgave av Ny Tid. Her ble han intervjuet etter å ha sett Margreth Olins film De Andre, som belyser situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere i Norge. Filmen tar opp praksisen med at barn mellom 15 og 18 år ikke hjelpes av barnevernet som andre barn og derfor forskjellsbehandles. Den omstridte praksisen med midlertidig oppholdstillatelse fram til barna fyller 18 år er også omstridt og mange hevder at summen av denne behandlingen er i strid med FNs Barnekonvensjon.

Debatten handler om barn på flukt, individer som i mange tilfeller er i en spesielt sårbar posisjon. Når tema skal belyses er det å forvente at representanter for myndighetene ikke holder tilbake informasjon. Å hevde at Norge ikke har blitt kritisert av FNs Barnekomite stemmer ikke.

I 2010 ble det utarbeidet en rapport til Barne- og Likestillingsdepartementet fra nettopp FNs Barnekomite «Behandling av Norges fjerde rapport til FN om oppfølging av Barnekonvensjonen». Rapporten inneholdt ikke mindre enn 65 merknader og flere omhandlet behandling av barn av asylsøkere og spesielt enslige mindreårige. Rapporten er tilgjengelig på nett.

Fra rapporten:

Flyktningbarn, asylsøkende barn og enslige barn

51. Komiteen er også betenkt over at parten har begrenset barnevernets ansvarsområde til barn under 15 år, noe som innebærer at eldre barn får mindre hjelp, og at det foreligger rapporter om at barn som har tilbrakt mange år i Norge, kan bli sendt ut av landet, på tross av partens forsikring om at det vil bli lagt vekt på barnas tilknytning til Norge i saker som gjelder oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og selv om det foreligger grundig dokumentasjon på at de har tilknytning til Norge. Komiteen er også betenkt over partens planer om å etablere omsorgs- og opplæringssenter for enslige mindreårige asylsøkere i deres opprinnelsesland, siden disse barna for det meste kommer fra land som er preget av krig og konflikt, der man ikke kan garantere for deres sikkerhet.

52. Komiteen anbefaler parten å:

a) foreta en grundig vurdering av hvilke asylsøkende barn som har vært offer for væpnet konflikt, og sørge for rehabilitering og sosial reintegrering av disse barna,

b) oppnevne, så raskt som mulig, verger som kan bistå mindreårige asylsøkere og hjelpe dem med å forstå prosedyrene, og klargjøre vergenes rollegjennom endringene som det er tatt initiativ til i vergemålslovgivningen,

c) treffe tiltak for å redusere tiden asylsøkere må vente før de får svar på asylsøknaden,

d) sørge for at prosedyrene for å fastslå alderen til asylsøkere blir gjennomført på en måte som er vitenskapelig, sikker, barne- og kjønnssensitiv og rettferdig, og som ikke krenker barnets fysiske integritet,

e) utvide ansvarsområdet for barnevernet til å omfatte også barn på 15, 16 og 17 år, som planlagt,

f) sørge for at disse barna blir nøye fulgt opp mens de er i Norge,

g) forsikre seg om at barn ikke forsvinner og faller i hendene på menneskehandlere og andre som utnytter dem,

h) etterforske tilfeller der barn er forsvunnet, og prøve å finne barn som blir holdt skjult,

i) unngå å sende barn tilbake til utrygge steder som de har flyktet fra, og benytte deres opphold i Norge til å utstyre dem med kompetanse og ferdigheter som de vil få behov for når de vender tilbake under mer fredelige forhold,

j) sørge for at det alltid blir tatt grunnleggende hensyn til barnets beste og barnets tilknytning til Norge når det skal tas en avgjørelse om et barns framtid, og

k) ta i betraktning komiteens generelle kommentar nr. 6 (2005), om behandling av enslige barn og enslige barn med følgepersoner utenfor deres opprinnelige hjemland.

Vi kan med andre ord fastslå at FNs Barnekomite har satt dette temaet på dagsorden ved å uttrykke bekymring for Norges måte å håndtere både enslige mindreårige og lengeværende barn. Svarene som ble lagt frem av BLD i juni 2011 bar i stor grad preg av å være en oppsummering av dagens status uten gode forslag til tiltak for forbedringer for denne gruppen.

Med forbehold om at statssekretæren er korrekt gjengitt i artikkelen, er vi skuffet over at Justis- og Beredskapsdepartementet ikke spiller med åpne kort i denne debatten. Disse barna er blant de aller mest sårbare i Norge pr i dag. Vi forventer derfor en ryddig  prosess i håndteringen av dette temaet. Ikke politisk retorikk som omgår fakta.

Advertisements