Historisk massesøksmål mot staten ifm Etiopia-avtalen støttes av Foreningen 1201.

På vegne av foreløpig 340 etiopiere fra hele landet saksøker advokat Bent Endresen nå staten. Utgangspunktet for søksmålet er den mye omtalte returavtalen mellom Norge og Etiopia. Saksøkerne mener avtalen bryter med sentrale menneskerettigheter og at den derfor er ulovlig.

Endresen sendte i går en henvendelse til justisminister Grete Faremo der han ber om at utvisningssakene legges på is til rettssaken er gjennomført.

Les om massesøksmålet i Aftenbladet.
Les om massesøksmålet på nrk.no.
TV2s nettside
Aftenposten

Etiopia-avtalen: Et «Refugees for cash» program

Foreningen av Tolvte Januar har tidligere gjengitt kommentarer om returavtalen fra både landeksperter og juridiske eksperter. Sist ute var professor Alemayehu G. Mariam ved California State University, San Bernardino – og han legger ikke fingrene mellom i sin kommentar:

It is a thinly veiled document which expresses the wishes of the Norwegian Government to get rid of the refugees as quickly as possible without creating any legal obligations on the part of Norway or Zenawi’s regime. The MoU contains NO language that is enforceable at law by the refugee third-party beneficiaries (Ethiopian political refugees) and makes no express or implied legal commitment concerning the welfare or safety of these refugees after they are delivered in planeloads to Zenawi. Its enforcement relies entirely on the discretion of Zenawi’s regime. Norway may call its “agreement” an MoU, but to the rest of the world it looks, walks and talks like a RfC (refugees for cash) program.

Foreningen av Tolvte Januar mener at et av de sentrale problemene med norsk utlendingsforvaltning er for dårlig kvalitetssikring av beslutningsprosessene i UDI og UNE. Det mange oppfatter som et ønske om liberalisering av den norske asyl- og flyktningepolitikken er i realiteten et krav om at Norge skal følge norsk lov, heri de internasjonale konvensjonene vi har bundet oss til å følge.

Faremo: Full tillit til utlendingsforvaltningen

Debatten om asylbarna dreier seg ikke om å endre gjeldende lover, men om hvorvidt utlendingsmyndighetene følger norsk lov når de vektlegger så svakt den sterke tilknytningen disse barna har fått etter et mangeårig opphold i Norge. Norge har flere dommer mot seg i den Europeiske menneskerettsdomsstolen for å ha lagt for lite vekt på barns beste i asylsaker. Likevel bedyrer Justisminister Faremo sin fulle tillit til utlendingsforvaltningen.

Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe tar jevnlig på seg å (gratis) føre signalsaker for retten som man mener har prinsipielle svakheter, saker som kan gi presedens for videre praksis hos utlendingsforvaltningen. De vinner fram i de aller fleste tilfellene. Likevel bedyrer Justisminister Faremo sin fulle tillit til utlendingsforvaltningen.

Aina Heldal Bøe er jurist av yrke, og nå støttegruppetalskvinne for Nathan og hans familie i Bergen. Hun fortalte justisministeren at etter å ha gått igjennom Nathans dokumentasjon er hun overbevist om at han ikke har fått en rettssikker, grundig og individuell behandling. Likevel bedyrer Justisminister Faremo sin fulle tillit til utlendingsforvaltningen.

En gruppe frivillige i Stavanger-området har jobbet på dugnad med å gå igjennom asylsakene til etiopiere med avslåtte asylsøknader. De satt sjokkerte tilbake etter å ha jobbet fram 47 omgjøringsbegjæringer som ble postlagt til UNE medio mars. Likevel bedyrer Justisminister Faremo sin fulle tillit til utlendingsforvaltningen.

Etiopia-eksperter fortviler, men blir ikke spurt

Norges tyngste Etiopia-eksperter fortviler. Professor Kjetil Tronvoll er sammen med Siegfied Pausewang antakelig de nordmenn som kjenner best til forholdene i Etiopia. I 25 år har han forsket på Etiopia og de andre landene på Afrikas horn. Siden 1990 har han fulgt alle politiske valg i landet, som forsker og valgobservatør. Tidligere benyttet norske myndigheter seg av kunnskapen hans. De ringte ham ofte, og inviterte ham på møter. Men siden 2007 har ingen ringt for å snakke om Etiopia, forteller han til Dagsavisen 24. mars.

– Norske myndigheter ønsker ikke kunnskap som kan underminere den politikken de ønsker å føre.

Foreningen av tolvte januar støtter massesøksmålet

Vi har fått innsyn i et antall enkeltsaker hvor asylsøkernes rettssikkerhet ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Vi har sett eksempler på at ulike nemndsledere i ellers relativt like saker kommer til motsatt konklusjon.

Landets politiske ledelse sier at målet er en rettferdig og konsekvent lovgivning og praksis som verner om asylinstituttet, og de som har behov for beskyttelse skal få det. Denne målsettingen støtter vi.

Problemet er at vi har alt for mange eksempler på feilbeslutninger hos utlendingsmyndighetene, hvor praksis verken er konsekvent eller rettferdig. Flere personer med beskyttelsesbehov i henhold til flyktningekonvensjonen får avslag på sin søknad.

Vi ser fram til at det historiske massesøksmålet får satt søkelys på disse forholdene.

Advertisements