Tendensiøst innslag i Dagsrevyen

Dagsrevyen sendte dette innslaget i Dagsrevyen 31. mars om innvandring til Europa.  Innslaget er laget av Tormod Strand.  Irfan Qaiser har skrevet følgende til NRK. Vi gjengir brevet her med hans tillatelse.

Hei

Mitt navn er Irfan Qaiser, jobber til vanlig som politisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, bl.a på flyktningpolitikk, er for tiden på oppdrag i Midtøsten. Har jobbet med asyl og flyktning spørsmål i ca 10 år, bl.a som saksbehandler i UDI.

Jeg vil bare benytte sjansen for å komme med noen kommentarer på innslaget.

  • For det første er det svært uheldig fremstilling av saken i selve overskriften («Slik tar ulovlige innvandrere seg inn i Europa», red. anm.)De som kommer hit er ikke bare innvandrere men også asylsøkere. Det kan kanskje være irrelevant distinksjon for journalister, men det grunnleggende faktum er at asylsøkere har en rett til å søke beskyttelse. Paradokset som er skapt av asyl/kontroll regelverket er at det ikke finnes noen lovlige måter å komme til Europa og søke asyl på. Man er altså pr definisjon «ulovlig». De som kommer og får innvilget beskyttelse, og får bekreftet sin flyktningstatus, har imidlertid også kommet hit «ulovlig». Et hvert europeisk land har en plikt til å ta imot og behandle asylsøknadene.
  • Man har ingen plikt til å legge frem pass når man søker asyl (jfr. Flyktningkonvensjonen). Men man skal bidra til å sannsynliggjøre sin identitet raskest mulig.
  • Til Europa kommer det i tillegg flere grupper innvandrere: Arbeidsinnvandrere er en av dem. Denne gruppen er mye større enn asylsøkerne. Hvis man ser på de som kommer for å jobbe, kommer Norge langt ned på lista. Landene sør i Europa (Italia, Spania..) er mye mer attraktive pga av mulighetene i jordbruk og i service sektoren. Hadde arbeidsinnvandring vært tema, hadde knapt Norge vist seg på statistikken, da vi har en av Europas mest «byråkratiske», ordninger for å ta imot arbeidskraft, samtidig som vi i vår økonomi ikke har like stor kapasitet/evne til å ta i bruk ufaglært arbeidskraft.
  • Det er en svært selektiv og upresis bruk av tall i reportasjen. I 2010 kom det ca 280 000 asylsøkere fra samtlige vestlige land (51). Det er like mange som det er i en flyktningleir i Kenya! Spørsmålet om populær destinasjon, blir ikke hvor mange vi tar imot pr innbyggertall, men selvsagt hvor mange av de som er på flukt som vil til Norge. ( Den Europeiske grensevakt organisasjonen FRONTEX ansetter rundt 600 000. Litt forenklet er det to «vakter» pr asylsøker!Det er en del forskning på dette.  Du viser til J. P Brekke.  Hans forskning, som mye annet fra Europa, viser at man ikke kan si at asylpolitikk generelt har en på virkning på ankomstene til et land. F eks: Innad i Sverige blir situasjonen for Somalia tolket på ulike måter av de tre ”utlendingsdomstolene” – Hvilke signaler gir dette?  Vi har hatt store væpnede konflikter i Vest Afrika i løpet av 90 tallet. Hvor mange av dem kom til Norge. Den arabiske våren fikk ca 8000 til å komme til Europa (ikke bare av fluktgrunner, noen benyttet også sjansen for å komme seg ut). Hvor mye av det opplevde Norge? Og ikke minst situasjonen i Syria har i de siste dagene ført til at flere tusen flykter inn til Tyrkia. Hvor mange til Norge?
  • Et asylregelverk er noe av det mest kompliserte regelverket vi har. Det er små tekniske endringer som kan justeres på direktoratnivå, til større mer politiske beslutninger på regjeringsnivå (jfr. returavtale eller berostilling av saker).  Hva er det som egentlig blir plukket opp er svært sammensatt. Noen beslutninger kan ha kortvarig effekt, men det er svært spekulativt å forklare en nedgang eller oppgang med en eller annen justering i asylpolitikken.Det har f.eks. blitt kommentert at utspill om at Norge har en «for liberal» politikk også kan trekke folk. Siden det fra utsiden» kan virke som det er en lav grad av regulering.Sammenligning med Sverige er interessant. De har nedjustert sine prognoser, og kommer allikevel på en antall over dobbelt så mange som Norge. Men Sverige her en mye større andel fra Balkan enn Norge, Hvorfor har ikke vi det? Dette finnes ulike forklaringer på. Men disse stemmer ikke med den relativt upresise måten å gjengi sammenhengene på i reportasjen.

Dette er viktige saker, og jeg mener det er et stort potensial for gode journalister i NRK for å heve presisjonsnivået på dette saksområdet.

Mvh

Irfan Qaiser

Advertisements