Month: mars 2012

Internasjonal kritikk av returavtalen

Professor Alemayehu G. Mariam underviser politisk vitenskap ved California State University, San Bernardino. Hans områder omfatter blant annet  amerikansk statsrett, sivile rettigheter lov, rettslig prosess, amerikanske myndigheter, og afrikansk politikk. Han er en juridisk tungvekter som du kan lese mer om her.

For noen dager siden publiserte han en essay om etiopiske flyktninger og tok for seg Norge og returavtalen med Etiopia. Her retter han svært sterk kritikk mot norske myndigheters behandling av de etiopiske asylsøkerne, og norsk tolkning av spesielt Artikkel 1 og Artikkel 33 i Flyktningekonvensjonen.

I likhet med kjente Etiopiaforskere her hjemme som Siegfried Pausewang og Kjetil Tronvoll, kritiserer han manglende bruk av oppdatert landinformasjon og levner liten tvil om at politiske flykninger som tvangsreturneres til Etiopia har en mørk og brutal tid å se fram til etter retur. Han retter fingeren mot manglende oppfølgingsprogram etter retur og løfter fram den kritiske menneskerettssituasjonen for opposisjonen i Etiopia.

Vi anbefaler alle å lese analysen hans da den drar frem flere faktuelle forhold rundt avtalen og gir et innblikk i deler av flyktningeretten. Han omtaler blant flyktningens bevisbyrde og hvordan avgjørelsen av troverdighetsspørsmålet er ment å virke.

Utdrag:

The Convention requires states to include in their asylum procedures, among other things, an up-to-date knowledge of all the relevant objective circumstances in the country of origin. Such knowledge should play a critical role in the determination of whether to grant asylum. The burden of proof is on the asylum applicant, but the standard of proof in asylum cases is not “well-founded fear of persecution” beyond a reasonable doubt, but rather proof that it is “reasonably possible”.

For the Ethiopian political refugees, obtaining corroborative evidence of “well-founded fear of being persecuted…” is difficult and sometimes impossible given the extremely oppressive nature of Zenawi’s dictatorship. Because of language issues and inability to legally articulate their factual circumstances, inability to remember all dates, times and places and other minor details and statements that may contain minor inconsistencies or are incorrect for lack of understanding of the process, it is easy to mistake an applicant’s claim for asylum as lacking credibility. Under the Convention, the totality of factors is taken into account in the overall assessment of the applicant’s credibility. If the applicant presents a claim which is coherent, credible and plausible, the Convention urges giving the benefit of the doubt to the applicant as regards those statements for which evidentiary proof  is lacking. Les hele artikkelen her.